Min Mediehverdag

Hver morgenen våkner jeg av alarmen som går av på mobilen. For å våkne litt opp, setter jeg meg opp i sengen og går gjennom aktiviteten som har skjedd over natten på de sosiale mediene jeg er medlem av, som VSCO og instagram. Jeg sjekker også om bildet jeg la ut kvelden forleden har fått noe fler ''likes''.
Etter det går turen til badet for å ordne meg, på vei ned til frokostbordet tar jeg med mobil og pc og sjekker om det er noe lekser som må gjøres, eller mailer som må svares på. Mobilen bruker jeg til å sjekker eventuelle meldinger som har kommet inn over natten,

Emma sin mediehverdag
Emma, 18 år, våkner av at mobilen hennes piper klokka 07:20. Hun setter seg på sengekanten og går gjennom de sosiale mediene sine, som instagram og snapchat. Etter hun har fikset seg på badet, tar hun med telefonen ned for å spise frokost og gå gjennom meldinger som har kommet inn over natten. På vei til skolen hører hun på musikk fra telefonen sin med ørepropper. Dagen før satt hun sammen en ny musikkliste på spotify.
I bilen på vei til skolen går hun gjennom statusoppdateringene på Facebook, hvor hun også legger merke til at hele 547 av vennene hennes er logget på, selv så tidlig på morgenen. På messenger på Facebook snakker hun med alle venninnene sine som hun har en gruppe med, de snakker om lekser kan bli sendt og om noen kan ta med en tampong.

På skolen bruker hun tiden før timen starter på å starte pcen sin og logge på mail og sosiale medier. Før hun senere går over til skolerelaterte medier.

DE TID BUD: nettdiskusjon

1. Hold tankene og meningene saklig. 

2. Ikke bruk grafisk språk (ha omhu til den mangfoldige lesergruppen)

3. Hold deg unna personangrep (HUSK! Det er saken som blir diskutert, ikke debutantene)

4. Unngå sjikanering

5. Rapporter/anmeld til moderator om du vitner mobbing/sjikanering/upassende innhold/kommentarer

6. HUSK! Norges lover gjelder også på nett, du slipper ikke unna.

7. Du har lov til å ha en mening, men vær villig til å høre/respektere andres.

8. Se alltid saken fra begge sider(det er aldri kun en side til en sak!)

9. Du er alltid synlig, et anonymt navn strekker kun så langt. 

10. Husk at det du skriver på nett, er der for alltid. 

Når er det greit at journalister leker politi?

Det hender at politiet bedriver en sak de ikke får svar på, eller at bevismaterialet ikke holder. En slik sak blir da "satt på vent". Man kan ha den skyldige rett foran seg, uten mulighet til å dømme de. Dette er en typisk sak hvor blant annet journalister tar aksjon for å nå fram noe rettferd. 

For eksempel har vi denne saken VG kom ut med om disse nedlasterne av barnepornografi. Vi vet at det finnes slike mennesker der ute, så hvorfor tar ikke politiet tak i disse? 
Håkon F. Høydal som jobber i VG lurte på akkurat dette. Han og kollegaer brukte avansert teknologi for å finne disse menneskene som misbruker nettet på denne måten. Her fant de blant annet 78 nordmenn. 
Det de gjorde, er noe politiet også har full kapabilitet til å gjøre, så hvorfor utnytter ikke de den makten de har? Hvorfor viser de ikke interesse for å fakke disse pedofile mennene? Man vet jo at barnepornografi er strengt forbudt. 

Barnepornografi og pedofili er en mørk og ubehagelig sak som er ganske tabubelagt i samfunnet vårt. Disse nedlasterne har i fleste tilfeller ikke uført en ulovlig handling i det virkelige liv, men det at de laster ned slike ting er jo et tegn på at noe ikke helt stemmer. 

Ti av disse 78 nordmennene ble konfrontert av Høydal, syv av ti innrømte hva de hadde gjort, mens tre av ti fornektet. Ingen ble tatt eller dømt av politiet, og bare en av dem fikk en liten bot for gjerningen. Er ikke dette feil?

Det Høydal og sine kollegaer gjorde, synes jeg var helt riktig. De setter en sak som har befunnet seg lenge i mørket, under lys. Dette er ikke noe som vi burde la gå. Så, her synes jeg virkelig det er greit at journalister leker litt politi, for om ikke politiet selv vil gjøre noe, hvordan skal vi da få løst problemet? 

NRK brennpunkt mener at deres "oppgave er å fortelle deg ting du bør vite om, men som noen forsøker å skjule", noe det føles ut som politiet vil skjule, med tanke på at de ikke iverksetter eller "bryr" seg om disse nedlasterne. Man løser ikke et problem ved å glemme det. 

Høydal og sine kollegaer tok på seg denne teorien, altså å fortelle oss ting vi bør vite om. Disse nedlasterne som ble eksponert var helt "vanlige" menn med fast jobb, og i tilfeller både gift og hadde barn. Noe som viser at det virkelig kan være hvem som helst, alt fra naboen din, til læreren din på skolen. 

                                http://www.sokelys.com/wp-content/uploads/2015/03/AnonymMann1.jpg

Pressens samfunnsrolle er blant annet som regel 1.1 sier; ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er noe de har full tilgang på. De har en rolle om å informere og til tider advare. Om politiet ikke gjør noe, men journalister har lov til det, får de ta på seg jobben å avsløre. Altså leke politi. Informasjonen må komme ut, vi må bli bevisste og vi må få løst problemet.

VG har gjort mye for denne saken, så nå gjenstår det bare for politiet og ta saken i sine hender og straffe disse nedlasterne. Vise at det finnes regler, og enkelte ting, er noe man skal holde seg unna.